Ragnars Blogg

Konseptstrukturer \ Skjemaer

2006-09-06T07:44:00.000-07:00

La oss se på noen relasjoner mellom konsepter.
(sau, lam) (ku, kalv) (hund, hvalp) (katt killing) "avkom av"
(1,2) (5,6) (10,11) "1 større enn"
(varm ,kald) (lys, mørk) (god, vond) "Motsatt av"

Vi organiserer konseptene våre i ulike strukturer med slike relasjoner.
Det samme konseptet kan ha mange ulike relasjoner med andre konsepter.

Ett par sko kan f.ex ha knytninger til "utgift" "fest" "trening" osv.

Jeg vet ikke noen godt ord norsk ord for slike konsept strukturer og kaller dem heretter for skjemaer.

Skjemaene har flere funksjoner:
-Integrere ny kunnskap
-Basis for videre læring
-Grunnlag for forståelse.

Jeg vil kommentere dette nærmere de nærmeste dagene.

Det som skiller oss fra dyrene

2006-09-01T04:04:00.000-07:00

Nå ser vi klarere hva som er den viktigste forskjellen mellom mennesker og dyr.

Mennesket kan manipulerer symboler uavhengig av de konkrete gjenstandene de representerer. Det finnes dyr som har enkle språk. Griser f.ex har visnok over 30 forskjellige lyder. Men de referer seg til noe konkret. Til konsepter av laveste orden. Dyr kan ikke ha og manipulerer konsepter som farge, møbel, lys. Og derfor helelr ikke konsepter som rettferdig og derivasjon. Derimot kan de holde konepter av første orden som egennavn, spiselig m.m.

Definisjoner, ett viktig pedagogisk poeng

2006-08-31T10:57:00.000-07:00

Alle mine kjære lesere, beklager all ventingen. Travel hverdag...
La oss si at vi skal forklare konseptet rød for en som har vært blind og nettopp fått synet.
Hva gjør vi? Gir vi personen definisjonen "Rød er lys med bølgelengde mellom x og Y"?
Nei, vi gir personen eksempler. Denne er rød og denne er rød og denne er IKKE rød.

Eller dersom personen har lært seg rød, grønn, blå osv og vi skal lære ham konseptet farge. Gir vi personen definisjonen at en farge er lys som kunne inneholder visse bølgelengder? Nei,
Vi gir personen eksempler rød er en farge, blå er en farge, bil er ikke en farge.

Her kommer ett viktig pedagogisk poeng:

Konspeter av høyere orden enn de personen allerede har kan kun læres ved eksempler. Ikke ved definisjoner. Her syndes det mye i skolen\ natematikkundervisningen.

Konsepter av samme orden som man har kan derimot læres av en definisjon. Rosa er en farge midt mellom rødt og blått foreksempel vil være til hjelp for en person som allerede harfortstått røtdt, blått og farge.

Digresjon- Om pragmatimse og kompromisser

2006-08-25T02:39:00.000-07:00

Ragnar:"Jeg anser ett statskupp med formål å innføre frihet i Norge for moralsk legalt."

Akademikeren:Det samme gjør de på venstresiden som er for væpna revvolusjon, også de med begrunnelsen at de vet hvordan ting egentlig bør være
..
..
Det er godt dere i praksis er enige med meg i at det er greit å være pragmatisk

Poenget er at Ragnar forfekter stikk motsatte prinsipper av venstre siden.

Ragnar forfekter Individets ukrenkelighet og begrenset statsmakt. Venstresiden forfekter ubegrenset statsmakt og at individet skal underodne seg kollektivet og kan ofres.

Mitt stat system er ble nærmest implementert av the Founding father i USA og ble etterfulgt av en historisk enestående forbedring av menneskenes kår i USA.

Venstre sidens idealer ble impelemtert i Kina, Kamobda, Sovjet m.fl. Resultatene var folkemord og sult. Akademikeren forfekter pragmatisme som er ett kompromiss mellom disse prinsippene.
Hvorfor lage ett kompromiss mellom det som skaper velstand og lykke og det som skaper sult og død?

Hva slags kompromisser får man og hvem er tjent med dem?

Hva slags kompromiss får man mellom de som ønsker å bruke rettsapparatet til å plyndre sine medborgere og de som ønsker å leve av sitt eget arbeide?

Hva slags kompromiss får man mellom de som ønsker å stene til voldteksofre til døde og voldteksofrene?

Hva slags kompromiss skal man lagt mellom ransmannen og offeret?

Det finnes ikke noe som heter kompromisser mellom motsatte prinsipper.

Hele diskusjonen mellom en sosialdemokrat og en liberalist finnes her:
http://akademiskefornaermelser.blogspot.com/2006/08/libertarianer-i-ideologisk-matrix.html

Abstrakte konsepter

2006-08-25T01:18:00.000-07:00

Vi så tidligere at det finnes flere nivåer av klassifikasjoner\konsepter. Videre ser man at det finnes ett fysisk nivå som er det man kan observere en farge, ett bord, en seng osv. Høyere nivåer av konsepter kan man imildertidig ikke observere. Konseptene Møbel og farge kan man ikke observere direkte.

Konseptet farge kan man kun tilegne seg ved å fokusere på konspetene rød, grønn blå osv. Tilsvarende for møbel må man fokusere på bord, stol, seng osv.

Nå ser man hvor viktig det er med symboler. Vi kan kun tilegne oss de "ikke fysiske" konseptene ved bruk av symboler.

Vi sier at konsepter som er fjernt fra den fysiske verden er abstrakte.Konsepter som referer seg direkte til fysiske objekter kaller vi konkrete. De fleste konseptene vi bruker i det daglige har lavt nivå. Områder som matematikk og filosofi bruker tildels svært abstrakte konsepter.

Navn på konsepter

2006-08-23T00:32:00.000-07:00

Når du setter navn på ett objekt klassifiserer du det. Kaller du noe for 'seng' har du klassifisert det som ett sovested. Kaller du det samme for 'trampoline' har du klassifisert det som en gjenstand til å hoppe på.

Man må skille mellom konseptet og navnet. Konseptet er en ide. Navnet er en lyd eller noen symboler på ett papir.

Bruk av navn har både fordeler og ulemper.
Har man først gitt noe ett navn f.ex seng kan det virke begrensende. Objektet er klassifisert som sovegjenstand og det kan være vanskeligere å komme på at det også kan brukes til å hoppe i.

På den andre siden. Bruk av navn kan forenkle læring. Dersom man forelegger noen eksempler på en ide og samtidig sier navnet blir det letter for studenten identifisere de karakteristiske kjenntegnene og abstrahere konseptet.

2006-08-21T00:20:00.000-07:00

En oppsummering av det vi forløbig har gått igjennom:

Prosessen der vi finner like kjennetegn ved objekter kalles abstrahering.

Disse kjennetegnene definerer objektet som medlem av en bestemt klasse.

Ende produktet av denne prosessen kalles en abstraksjon. Vi vil heretter bruke ordet konsept.

Konseptet er en permanent endring i hjernen. Når vi siden ser ett objekt som har disse kjennetegnene hentes konseptet frem fra hukommelsen og objektet klassifiseres som ett medlem av den tilhørende klasse.

Ett eksempel. Rød. Vi får forelagt en rekke forkjellige objekter som er røde. Ut i fra disse abstraherer vi konseptet rød. Når vi siden ser ett rødt objekt kan vi hente konseptet rød frem fra hjernen og klassifiserer dette som rødt.

Flere nivåer av klassifikasjoner

2006-08-16T22:05:00.000-07:00

På laveste nivå sanser vi ett objekt f.ex en bestemt seng. Hver gang vi ser den ser vi den fra litt forksjellige vinkler, forskjellig avstand lys osv. Allikevel gjenkjenner vi objektet som en bestemt seng.

Fra de forskjellige sansintykkene abstraherer vi forskjellige faste egenskaper ved sanseinntrykkene fra sengen. Dette lagrer vi i hukommelsen, og dette husker vi mye lenger enn ett bestemt sanseinntrykk.

Så snart vi har utført denne abstraksjonen vil vi gjenkjenne sengen neste gang vi ser den. Det vil si sanseinntrykket er klassifisert som sengen.

Vi går siden videre og flere senger. Sanseintrykkene sammenlignes våre abstraksjoner og vi klassifiserer de nye objektene som seng.

Videre vil vi senere se andre objekter som stol, bord osv og vi kan lage en my klassifikasjon som heter møbel.

De faste egenskapene ved klassifikkasjonene fjerner seg mere og mere fra sanseintrykkene og dreier seg mere om funksjon.

Klassifikasjonene behøver ikke være faste. Ett barn kan f.ex klassifisere en seng som en trampoline eller ett gjemmested. Denne fleksibiliteten i klassifikasjon er en stor hjelp for vår tilpasning til omgivelsene.

Klassifisering

2006-08-16T01:58:00.000-07:00

Du er på picnic og skal spise. Du se en stor flat sten og bruker den som bord. Stenen er klassifisert som bord.

Du skal åpne ett malingspann, lokket sitter fast. Du har ikke verktøy, men en liten øks som du bruker til å jekke av lokket. Øksen er klassifisert som malingboksåpner.

Du skal bruke en båt, men den er full av vann, du har ingen øse. Du deler en plastikkflaske og har en øse. Flasken er klassifisert som en øse.

Ett lite barn har tømt tåteflasken og setter den sammen med noen andre flasker. Tåteflasken er klassifisert som flaske (eksempel fra Skemp).

Vi klassifiserer hele tiden ting. Prosessen skjer automatisk og vi tenker knapt over det. Klassifiseringen av objekter gjør oss i stand til å klare oss vesentlig bedre i våre omgivelser. Klassifiseringen gjør oss i stand til å anvende tidligere erfaring på nye situasjoner.

Hva er intelligens

2006-08-14T22:05:00.000-07:00

Hva er intelligens?En viss uenighet hersker. Vanligvis bruker man begrepet på 2 måter.

1. Om ett individs medfødte potensial til å lære.
2. Om summen av mentale planer\skjemaer ett individ har erhvervet seg gjennom livet.

Ser på jordens tilstand ser man at noen samfunn klarer seg vesentlig bedre enn andre (m.h.p. f.ex. økonomisk utvikling, oppfinnelser og fred). Det er ingen grunn til å tro at dette skyldes forskjellige medføtte evner hos forskjellige. Årsaken ligger i de mentale skjemaene individene i forskjellige kulturer benytter seg av. Betydningen av forskjellig intelligens er enorm.

Jeg vil fremover gå igjennom en del teori om dette emnet. Dette først og fremst for å klare opp min egen forståelse. Dersom andre finner dette interessant er det fint. Kommentarer og spørsmål er velkomne.

Ferie

2006-07-15T06:14:00.000-07:00

Ragnar tar ferie. Tilbake i midten av august.

Den naturvitenskapelige metode.

2006-07-13T13:48:00.000-07:00

Hva er den naturvitenskaplige tenkemåte?

Det er ett kompromissløst forhold til fakta.Ideer blir systematisk prøvet mot virkeligheten. Logikk er viktig. En hypotese kan ikke være både riktig og gal. Dersom hypotesen motstrider fakta blir den forkastet. Innefor de mere generelle vitenskapene som astonomi, kjemi, fysikk osv. må alle hypoteser begrunnes i reproduserebare eksperimenter.

Innenfor anvendt vitenskap vil produkter som ikke virker i praksis havne på skrothaugen. Motoren som trekker dårlig, bygningen som ustødig, medisinen som ikke virker vil folk helst bli kvitt.
Hvordan stiller det seg så med tenke metodikken innefor filosofiske grener som etikk og politikk? Her dreier det seg om mennesker. Mennesker tenker og handler selv i motsetning til de døde gjenstandene som behandles i naturvitenskapen. Det er vanskelig å lage reproduserbare eksperimenter. Det er enklere å fastslå om f.ex en motor er bedre enn en annen enn om ett sammfunnsystem er bedre enn ett annet. Dette både fordi kriteriene for å vurdere ett godt og ett dårlig samfunn kan være vanskelig å fastslå.

Disse forholdene gjør det vanselig å bruke den naturvitenskapelig metode. Det er vanskelig å få tak i de nødvendig fakta for å vurdere ideene. Dårlige ideer blir lettere stående uimotsagt. Eller er det kanskje slik at siden det er så vanskelig å få tak på ting kan vi helt se bort fra fakta. Fakta er dessuten kalde og dette dreier seg om mennesker?

Nei, sult, krig, død, lykke, velstand er fakta. Realitetene trenger seg på.

De store spørsmålene

2006-07-12T13:03:00.000-07:00

Jeg er interessert i de "store" spørsmålene; Hvordan skal man leve livet sitt? Hvordan skal samfunnet organiseres? Filosofien forsøker å gi svar.

Følger man med i nyhetsbildet ser man at mange har valgt dårlige løsninger. Det er kriger, folk spenger seg i luften midt inne i menneskemengder, klanledere og diktatorer terroriserser sine undersåtter osv. Vi har nettopp avsluttet ett århundrede der vi har sett de meste grusommer statsregimer.Hvorfor er det slik? Fordi folk tenker gale tanker.

Jeg er vokst opp med interesse for naturvitenskap. fysikk, kjemi, meteorologi, matematikk, termodynamikk osv har alltid interesser meg. Innenfor anvendt vitensskap har vi de siste 200 årene sett de mest fantastiske oppfinnelser. Fly, mobiltelefoner, fjernsyn, GPS, oppvaskemaskiner, transistorer osv.Hvordan har det vært mulig? Jo noen har tenkt riktige tanker. Tanker som har gjort dem i stand til å håndtere omgivelsene på en god måte.

Hvordan kan det være at vi har sett så strålende resultater innenfor naturvitenskapen og så til dels skrekkelige resultater av filosofien? Er alle skrekkelighetene vi ser rundt oss og alle de nye tenologiske vidunderne ett resultat av tilfeldigheter?Nei, forskjellen er ett resultat av forskjellene i metodene som brukes til tenkning innefor filosofien og naturvitenskapen.
En stor del av filosofien fremkommet av gale tenke metoder.

Suksessen innefor naturvitenskapene gir hint om hvilke metoder man bør bruke for å finne svar på de store spørsmålene.

Bøkene

2006-07-10T13:44:00.000-07:00

Advanced Engineering Mathematics er tatt med fordi boken ga meg en tilnærmet "religiøs "opplevelse (tror jeg). Matematikk kan være utrolig vakkert og utrolig "snedig". Uendelige integraler, Laplace transformasjoner, Fourier rekker e, i og pi dukker opp om hverandre på de forunderligste steder.

The psycology of learning mathematics er egentlig en pedagogisk innføring for matematikk lærere. Men den leses godt som en innføring i epistemologi. Boken konsepter, definisjoner, forståelse, m.m. forklares på en genial måte. Matematikk er i likhet med filosofien avanserte hierarkier av konsepter. Innføringen er derfor velegnet også for filofofisk interesserte. Boken var min første gode innføring i filosofi.

Objectivism the philosophy of Ayn Rand er en god og komplett sammenfatning av Ayn Rands filosofi metafysikk, epistemologi, etikk, politikk og kunst. Må leses.