Flere nivåer av klassifikasjoner

På laveste nivå sanser vi ett objekt f.ex en bestemt seng. Hver gang vi ser den ser vi den fra litt forksjellige vinkler, forskjellig avstand lys osv. Allikevel gjenkjenner vi objektet som en bestemt seng.

Fra de forskjellige sansintykkene abstraherer vi forskjellige faste egenskaper ved sanseinntrykkene fra sengen. Dette lagrer vi i hukommelsen, og dette husker vi mye lenger enn ett bestemt sanseinntrykk.

Så snart vi har utført denne abstraksjonen vil vi gjenkjenne sengen neste gang vi ser den. Det vil si sanseinntrykket er klassifisert som sengen.

Vi går siden videre og flere senger. Sanseintrykkene sammenlignes våre abstraksjoner og vi klassifiserer de nye objektene som seng.

Videre vil vi senere se andre objekter som stol, bord osv og vi kan lage en my klassifikasjon som heter møbel.

De faste egenskapene ved klassifikkasjonene fjerner seg mere og mere fra sanseintrykkene og dreier seg mere om funksjon.

Klassifikasjonene behøver ikke være faste. Ett barn kan f.ex klassifisere en seng som en trampoline eller ett gjemmested. Denne fleksibiliteten i klassifikasjon er en stor hjelp for vår tilpasning til omgivelsene.