Konseptstrukturer \ Skjemaer

La oss se på noen relasjoner mellom konsepter.
(sau, lam) (ku, kalv) (hund, hvalp) (katt killing) "avkom av"
(1,2) (5,6) (10,11) "1 større enn"
(varm ,kald) (lys, mørk) (god, vond) "Motsatt av"

Vi organiserer konseptene våre i ulike strukturer med slike relasjoner.
Det samme konseptet kan ha mange ulike relasjoner med andre konsepter.

Ett par sko kan f.ex ha knytninger til "utgift" "fest" "trening" osv.

Jeg vet ikke noen godt ord norsk ord for slike konsept strukturer og kaller dem heretter for skjemaer.

Skjemaene har flere funksjoner:
-Integrere ny kunnskap
-Basis for videre læring
-Grunnlag for forståelse.

Jeg vil kommentere dette nærmere de nærmeste dagene.

Det som skiller oss fra dyrene

Nå ser vi klarere hva som er den viktigste forskjellen mellom mennesker og dyr.

Mennesket kan manipulerer symboler uavhengig av de konkrete gjenstandene de representerer. Det finnes dyr som har enkle språk. Griser f.ex har visnok over 30 forskjellige lyder. Men de referer seg til noe konkret. Til konsepter av laveste orden. Dyr kan ikke ha og manipulerer konsepter som farge, møbel, lys. Og derfor helelr ikke konsepter som rettferdig og derivasjon. Derimot kan de holde konepter av første orden som egennavn, spiselig m.m.

Definisjoner, ett viktig pedagogisk poeng

Alle mine kjære lesere, beklager all ventingen. Travel hverdag...
La oss si at vi skal forklare konseptet rød for en som har vært blind og nettopp fått synet.
Hva gjør vi? Gir vi personen definisjonen "Rød er lys med bølgelengde mellom x og Y"?
Nei, vi gir personen eksempler. Denne er rød og denne er rød og denne er IKKE rød.

Eller dersom personen har lært seg rød, grønn, blå osv og vi skal lære ham konseptet farge. Gir vi personen definisjonen at en farge er lys som kunne inneholder visse bølgelengder? Nei,
Vi gir personen eksempler rød er en farge, blå er en farge, bil er ikke en farge.

Her kommer ett viktig pedagogisk poeng:

Konspeter av høyere orden enn de personen allerede har kan kun læres ved eksempler. Ikke ved definisjoner. Her syndes det mye i skolen\ natematikkundervisningen.

Konsepter av samme orden som man har kan derimot læres av en definisjon. Rosa er en farge midt mellom rødt og blått foreksempel vil være til hjelp for en person som allerede harfortstått røtdt, blått og farge.

Digresjon- Om pragmatimse og kompromisser

Ragnar:"Jeg anser ett statskupp med formål å innføre frihet i Norge for moralsk legalt."

Akademikeren:Det samme gjør de på venstresiden som er for væpna revvolusjon, også de med begrunnelsen at de vet hvordan ting egentlig bør være
..
..
Det er godt dere i praksis er enige med meg i at det er greit å være pragmatisk

Poenget er at Ragnar forfekter stikk motsatte prinsipper av venstre siden.

Ragnar forfekter Individets ukrenkelighet og begrenset statsmakt. Venstresiden forfekter ubegrenset statsmakt og at individet skal underodne seg kollektivet og kan ofres.

Mitt stat system er ble nærmest implementert av the Founding father i USA og ble etterfulgt av en historisk enestående forbedring av menneskenes kår i USA.

Venstre sidens idealer ble impelemtert i Kina, Kamobda, Sovjet m.fl. Resultatene var folkemord og sult. Akademikeren forfekter pragmatisme som er ett kompromiss mellom disse prinsippene.
Hvorfor lage ett kompromiss mellom det som skaper velstand og lykke og det som skaper sult og død?

Hva slags kompromisser får man og hvem er tjent med dem?

Hva slags kompromiss får man mellom de som ønsker å bruke rettsapparatet til å plyndre sine medborgere og de som ønsker å leve av sitt eget arbeide?

Hva slags kompromiss får man mellom de som ønsker å stene til voldteksofre til døde og voldteksofrene?

Hva slags kompromiss skal man lagt mellom ransmannen og offeret?

Det finnes ikke noe som heter kompromisser mellom motsatte prinsipper.

Hele diskusjonen mellom en sosialdemokrat og en liberalist finnes her:
http://akademiskefornaermelser.blogspot.com/2006/08/libertarianer-i-ideologisk-matrix.html

Abstrakte konsepter

Vi så tidligere at det finnes flere nivåer av klassifikasjoner\konsepter. Videre ser man at det finnes ett fysisk nivå som er det man kan observere en farge, ett bord, en seng osv. Høyere nivåer av konsepter kan man imildertidig ikke observere. Konseptene Møbel og farge kan man ikke observere direkte.

Konseptet farge kan man kun tilegne seg ved å fokusere på konspetene rød, grønn blå osv. Tilsvarende for møbel må man fokusere på bord, stol, seng osv.

Nå ser man hvor viktig det er med symboler. Vi kan kun tilegne oss de "ikke fysiske" konseptene ved bruk av symboler.

Vi sier at konsepter som er fjernt fra den fysiske verden er abstrakte.Konsepter som referer seg direkte til fysiske objekter kaller vi konkrete. De fleste konseptene vi bruker i det daglige har lavt nivå. Områder som matematikk og filosofi bruker tildels svært abstrakte konsepter.

Navn på konsepter

Når du setter navn på ett objekt klassifiserer du det. Kaller du noe for 'seng' har du klassifisert det som ett sovested. Kaller du det samme for 'trampoline' har du klassifisert det som en gjenstand til å hoppe på.

Man må skille mellom konseptet og navnet. Konseptet er en ide. Navnet er en lyd eller noen symboler på ett papir.

Bruk av navn har både fordeler og ulemper.
Har man først gitt noe ett navn f.ex seng kan det virke begrensende. Objektet er klassifisert som sovegjenstand og det kan være vanskeligere å komme på at det også kan brukes til å hoppe i.

På den andre siden. Bruk av navn kan forenkle læring. Dersom man forelegger noen eksempler på en ide og samtidig sier navnet blir det letter for studenten identifisere de karakteristiske kjenntegnene og abstrahere konseptet.

En oppsummering av det vi forløbig har gått igjennom:

Prosessen der vi finner like kjennetegn ved objekter kalles abstrahering.

Disse kjennetegnene definerer objektet som medlem av en bestemt klasse.

Ende produktet av denne prosessen kalles en abstraksjon. Vi vil heretter bruke ordet konsept.

Konseptet er en permanent endring i hjernen. Når vi siden ser ett objekt som har disse kjennetegnene hentes konseptet frem fra hukommelsen og objektet klassifiseres som ett medlem av den tilhørende klasse.

Ett eksempel. Rød. Vi får forelagt en rekke forkjellige objekter som er røde. Ut i fra disse abstraherer vi konseptet rød. Når vi siden ser ett rødt objekt kan vi hente konseptet rød frem fra hjernen og klassifiserer dette som rødt.

Flere nivåer av klassifikasjoner

På laveste nivå sanser vi ett objekt f.ex en bestemt seng. Hver gang vi ser den ser vi den fra litt forksjellige vinkler, forskjellig avstand lys osv. Allikevel gjenkjenner vi objektet som en bestemt seng.

Fra de forskjellige sansintykkene abstraherer vi forskjellige faste egenskaper ved sanseinntrykkene fra sengen. Dette lagrer vi i hukommelsen, og dette husker vi mye lenger enn ett bestemt sanseinntrykk.

Så snart vi har utført denne abstraksjonen vil vi gjenkjenne sengen neste gang vi ser den. Det vil si sanseinntrykket er klassifisert som sengen.

Vi går siden videre og flere senger. Sanseintrykkene sammenlignes våre abstraksjoner og vi klassifiserer de nye objektene som seng.

Videre vil vi senere se andre objekter som stol, bord osv og vi kan lage en my klassifikasjon som heter møbel.

De faste egenskapene ved klassifikkasjonene fjerner seg mere og mere fra sanseintrykkene og dreier seg mere om funksjon.

Klassifikasjonene behøver ikke være faste. Ett barn kan f.ex klassifisere en seng som en trampoline eller ett gjemmested. Denne fleksibiliteten i klassifikasjon er en stor hjelp for vår tilpasning til omgivelsene.

Klassifisering

Du er på picnic og skal spise. Du se en stor flat sten og bruker den som bord. Stenen er klassifisert som bord.

Du skal åpne ett malingspann, lokket sitter fast. Du har ikke verktøy, men en liten øks som du bruker til å jekke av lokket. Øksen er klassifisert som malingboksåpner.

Du skal bruke en båt, men den er full av vann, du har ingen øse. Du deler en plastikkflaske og har en øse. Flasken er klassifisert som en øse.

Ett lite barn har tømt tåteflasken og setter den sammen med noen andre flasker. Tåteflasken er klassifisert som flaske (eksempel fra Skemp).

Vi klassifiserer hele tiden ting. Prosessen skjer automatisk og vi tenker knapt over det. Klassifiseringen av objekter gjør oss i stand til å klare oss vesentlig bedre i våre omgivelser. Klassifiseringen gjør oss i stand til å anvende tidligere erfaring på nye situasjoner.